Født på en strandstein og oppvokst på en kaikant....
	En bakgrunn med fartøyer og fartøyfolk rundt seg på alle kanter har satt sine spor, dermed har hovedinteressen i alle år konsentrert seg om det som har med sjø, skipsfart, fartøyer å gjøre. Engasjementet innen fartøyvern er en naturlig konsekvens når man ser hvor fort både fartøyer, kunnskaper og tradisjoner forsvinner.

Baatskolen POSEIDON utvikler seg
Baatskolen POSEIDON har nå gått over fra å være en hobby til å bli familiens levevei! Ny og større båt er anskaffet som skoleskip POSEIDON II

Poseidon ble bygget som losbåt for København og Øresund

Det største og kjekkeste leketøyet   Siden 1992 har slepe- og passasjerbåten vært mitt største og kjekkeste "leketøy", men nå viker den plassen for et enda større og  bedre fartøy. Denne har en unik historie som også Riksantikvaren har fått øynene opp for. Derfor er POSEIDON godkjent som "Verneverdig skip" i Riksantikvarens lister. Litt mer av POSEIDONs historie  er presentert på Båtskolens hjemmeside .

Baatskolen POSEIDON Den verneverdige slepe- og passasjerbåten POSEIDON er en hyggelig og interessant fritidsbeskjeftigelse. Den brukes fortsatt til små oppdrag, men er også en sentral del av Båtskolen POSEIDON som driver maritime kurs av typen Fritidsbåtskipper, Båtfører, VHF, Nattseilas, osv. Men POSEIDON er også en flittig deltager i alle sammenhenger hvor norsk kystkultur er tema.

POSEIDON på Fisterfjorden,

Bil kan også være kjekt

Tilfeldigheter førte til at jeg tidlig på 1950-tallet fikk anledning til å sitte på med en Rover P4 noen ganger. Den bilen brant seg inn i et teknisk interessert guttesinn, og siden Rover fortsatte å bli familiens biler, måtte det også bli en Rover P4 som 50-årsgave til meg selv . . . . Det er en Rover 95 fra 1963. Dette var helt på slutten av serien P4 som ble introdusert allerede i 1949. Den kom på markedet som en topp moderne bil, med en rekke teknisk avanserte løsninger. Selv om den ved utfasingen 15 år senere var innhentet av utviklingen, så var den fortsatt et teknisk mesterverk. Rover P4 er det mest erkebrittiske kjøretøy som tenkes kan og det er med svært gode grunner den har fått tilnavnet: "The poor man's Rolls Royce".

Motoren er spesiell Motoren i Rover P4 gjennomgikk en viss utvikling fra introduksjonen 1949 til bilen ble faset ut i 1964, men grunndesignet var det samme. Motoren hadde opprinnelig langt slag og liten boring, der var den forholdsvis høy - og dette kan nok ha vært medvirkende til det høye panseret på P4. Hele motorserien er konstruert med toppventiler i innsuget og sideventiler for eksosen, de har aluminiumtopp og karakteriseres av rolig, behagelig gange.

Det blir temmelig fullt når en så stor motor skal ha plass...

Det er lett å stige inn og ut av baksetet når man har slike dører....

Typisk britisk Rover P4 er genuint "erkebritisk"; den er bygget på ramme, den har "selvmordsdører" bak; interiør av skinn og nøttetre, og der er så høyt under taket bak at man skulle kunne sitte med flosshatten på seg. At dører, panser og koffertlokk ble laget av duraluminium var nok et resultat av erfaringene man hadde skaffet seg med flyfabrikasjon under krigen.